Norsk Råd for Språklig Forvirring og Ordkløveri (NORAD) har besluttet at for å gjøre norsk fauna mer tilgjengelig for våre nye landsmenn, turister og andre tilreisende, at tiden nå er moden for at den språklige flertallformen av flere dyrearter bør være sterke eller «ureglementerte», som rådet i sitt presseskriv velger å kalle det.
Slik som bøyningsregelen er med for eksempel gås, altså; en gås – gåsa – 10 gjess, skal nå også geit bøyes på samme måten. Riktig bøyning blir da etter de nye språkreglene; en geit, helt greit – 10 gjøter.
Dette er greit å forstå. Enkelt arter kan bare bøyes etter sesong, slik at en sau tidlig på året blir; din sau – deres søya – 10 vårull og mens hest bare kan omtales senere på året, med; en hest – hosten – 10 høster. Verre skal det bli for en ku, og bestemt form køen, blir i flertall; 10 kuk. Rådet innrømmer at det her er rom for misforståelser, men håper folk ser forskjell på ku og okse – øksen – 10 ukser. For ikke å glemme; bukk, buksen og 10 bekkene bruse, og for all del; en rev – ræva – 10 rass.
Verre enda blir det med avkommet, der det nå er; en killing – kulingen og flertallformen; 10 bekker små de er, blir da riktig form. Med enkelte fugler går det greit, som med: en ugle – ogla – 10 øgler, mens på andre blir det nesten umulig å ikke snuble, som med; ei røy – ruya og 10 ur.
I havet blir det helt andre regler. Her blir det nå; en fisk – fisken – 10 fisk og en krabbe – krybben og de 10 hyrdene på marken. På spesifikke arter blir det enda vanskeligere, som med; en sik – buddhaen – 10 hellige koptere. For å unngår misforståelser må nå flygende helikopter heretter omtales som agnostiske flygedingser.
Det eneste dyret som ikke behøver bøyes er i følge rådet en reke – da de blir bøyd ved koking uansett.
– Ål er også unntatt, minner rådet om, da de bøyer seg uansett.
Eneste unntak blir de fra Hallingdal.
