Da Stein kjente hosten komme i dagligvarebutikken, fulgte han det har trodde var gode råd. Fortvilet forsøkte han å hoste inn i armhulen. Da han hadde hodet i en helt umulig vinkel, kom en kjempenys. Da sa det klikk i nakken og hodet var «stuck», helt på skakke. Nå bruker han to dildoer på halsen.
– Det var helt håpløst, sier Stein; – En ting var den plutselige hodepinen, men du aner ikke hvor pinlig det er å stå der, midt i matbutikken og se ut som du har hue under armen.
Så kom altså den dagen da Stein Daarli (36) skulle slutte og ta lett på advarsler og gode råd. Stein hørte som vanlig bare på et halvt øre da advarsler og gode råd kom. Da folk hadde sagt han skulle hoste inn i albuen, hørte han armhulen. Ingen stor forskjell rent fysisk, men forskjellen er stor – rent praktisk.
Dette fikk andregenerasjons hypokonder Stein Daarli smertelig erfare. Det var på den lokale dagligvaren sist torsdag, at Stein kjente en hostekule komme.
– Mange tanker farer gjennom hodet når du kjenner at du må hoste om dagen, forteller han; – Man vil jo ikke skremme folk, og tro at du ødelegger tonnevis med matvarer. Da gjelder det å tenke fort. Jeg tenkte så fort jeg kunne og kom på at noe hadde sagt noe om hvordan man skulle hoste ute blant folk.
Han hostet så stille han kunne, så godt inn i armhulen han kom. Det var da den store hundreårs-nysen meldte seg. I det smellet kom fra nesa, kom også smellet i nakken …og der stod han. Nakken hadde fått en skikkelig smell.
Da var gode råd billige
– Folk kom straks til assistanse, forteller han videre. På en god meters avstand ba de med legge meg ned.
– En mann kom bort med maske og hansker til meg og forsiktig forsøkte å få hodet i normal stilling igjen. Det hjalp nok til at han kom seg hjem og fikk lagt seg i sengen. Der har han vært siden.
Kiropraktor og fysioterapeut holder stengt om dagen, så han forsøkte med varme håndklær
og forsiktig massasje.
– Heldigvis hadde exen lagt igjen et par slitne dildoer i nattbordskuffen før hun dro, så jeg pakket de innerst mot nakken og spente håndkle rundt halsen. Nå er det litt tungt å puste, stemmen er litt rar og nakken lukter reker, men nakken liker det. Det er tross alt det viktigste, avslutter han.
