Etter suksessen med å kurere homofili vil menigheten Lysets Ord nå drive ut dårlig ånde, tarmgass og fotsvette hos sine medlemmer og følgere. – Det gjelder å finne sin nisje, forteller kjendispastor Finn Veien i menigheten.
Menigheten Lysets Ord har holdt stand ved Øylia utenfor Meitemark i Hordaland i en mannsalder. Nå er menigheten lei av å sitte å se på at de andre menighetene i distriktet får all oppmerkeomsheten i presse og media, med sine homofilikurer.
Nå vil menigheten ta tak i de virkelig store problemene i vårt moderne samfunn: Fotsvette, tarmgass og dårlig ånde.
– Dette er som du sikkert forstår en viktig sak sak for oss, sier pastor Finn Veien i intervju med GuGul.no. Vi kaller dårlig ånde, flatulens og tåfis for de «fortiede menneskelige lidelser». Dette er lidelser som setter bæreren på siden av samfunnet. Ingen sier i fra om du stinker, de bare skyr deg! Fjerner seg fra deg, og lar deg stå alene som et lett offer for djevlen å plukke opp!
Pastor Veien trekker pusten på nytt og fortsetter: – …derfra er det ikke godt å si hva som kan gripe et stakkars svakt menneske. Vi kan meget godt tenke oss at veien til rågjengeri, haiking, el-sparkesykkel og det som verre er… er kort herfra. Vi vil ikke slippe noen ut i den slags elendighet. Det unner vi ingen.
Håndspåleggelse løser alt
Menigheten har tidligere år hatt stor suksess ved å drive både djevelutdrivelse og håndspåleggelse på sine medlemmer.
– Det er jo en stor og viktig avgjørelse som må taes her, forteller pastoren; – Enten må man drive elendigheten ut eller så må man salve den inn i kroppen ved håndspåleggelse. Man kan for eksempel ikke forvente at djevelen vil ut av en stinkende munn, dersom man står i andre enden, med salvede fingre og presser Ham inn igjen.
– Hvordan tenker pastoren seg at dette bør foregå?, må vi spørre.
– Vi tror…, svarer pastor Finn Veien etter en liten tenkepause; – at det riktige nok vil være utdrivelse av flatulensen. Her er vi overbevist om at djevelen har tatt bolig i fordøyelsessystemet og forsøker å drive mennesker ned i den mørlkeste mest stinkende fordervelse. Hadde du følt på kroppen hva kirketjener Magelsen er i stand til å la unnslippe fra colon, skjønner du godt hva jeg mener. Den mannen er ikke lett å rense!
– Og den dårlige ånden?
– Joda! Magelsen er ikke den du går i krass sakral debatt med. Pastoren himler med øyenene; – Han får lett sure oppstøt når han blir revet med, og de lukter av alt annet enn tannpuss for å si det slik. Fotsvetten hans derimot, var en «lettere match» som kateketen vår sier. Salvingen av Magelsens føtter gjorde det fryktelig glatt opp hele kirkegulvet her – han er en utålmodig sjel – og kateketens hender lukter slett ikke blomster lenger …for å si det sånn!
