- Hvem var denne kvinnen, som feires med opptog den 13. desember rundt omkring i landet?
Santa Lucia, var en Siciliansk kvinne og Italiensk statsborger på 300-tallet. Hennes italienske navn betyr lys. I kunstens verden er en katolsk helgen ved navn St.Lucia ofte avbildet med et fat i hendene. På fatet ligger to øyne. Det refererer til den heller bizarre historien om den hellige Sankt Lucia, som stakk ut sine egne øyne.
Den egentlige historien om Santa Lucia begynder et helt annet sted; Nemlig i byen Siracusa på den italienske øya Sicilia i år 283. Da ble det født en liten pige inn i en meget velstående familie. Fremtidsutsiktene hennes var gode, ikke bare på grunn av pengene, men fordi familien var vel ansett i samfunnet. Hun kunne derfor forvente å bli godt gift og få et godt og bekymringsløst liv.
Lucias liv skulle allikevel ta en helt annen retning. I ung alder ble hun nemlig omvendt fra Romerrikets offisielle religion med flere guder, over til kristendommen og lot sig døpe. Det som der og da skulle synes som en god ide, skulle senere komme til å koste henne livet.
Født på Sicilia
Fødeøya Sicilia, var på den tiden en del av Romerriket. For å opprettholde fred og ro i det store riket var det forventet av innbyggerne at de jevnlig skulle ofre til keiseren. Der var disse kristne ikke like greie å ha med å gjøre, da de konsekvent nektet å bringe sine offergaver frem for keiseren. De var ikke mindre rause enn at de mer enn gjerne ville gjerne be for både keiseren og Romerriket, men å skulle ofre til ham – som om han var en gudeskikkelse, var helt utelukket. Årsaken til denne formen for halvhjertet oppvigleri, var i alle sin enkelhet at de kun aksepterte én gud – Den sanne gud. Han pappaen til Jesus, som du vet.
Mer skulle det ikke til før kristendommen ble regnet som farlig og en pr. definisjon «fiende av Romerriket». De var ikke like langt fremme på diplomati den gangen, så som en konsekvens ble det forbudt å være kristen. Det utøvende maktapparatet hadde ikke samme sensitivitetstrening som i dag, så forbudet ble håndhevet ganske så brutalt. Hvis en kristen ble angitt til myndighetene, ble vedkommende først gitt en mulighet til å ofre til keiseren. Men hvis vedkommende nektet eller oversatt en relativt trang tidsfrist, blev man torturert og senere henrettet. Måten de ble gjennomført på, vil nok målt opp mot dagens system med åpen soning og betinget samfunnstjenester ansees som relativt bestialsk.
Levde i katakombene
Som en konsekvens av dette forbudet levde mange kristne derfor et hemmelig trosliv, hvor de enten skjulte sin tro eller søkte tilflukt og beskyttelse under jorden i byenes katakomber. Vi har vært i de på Sicilia og på «Naboøya» Malta, og kan med sikkerhet si at livet over bakken på etablerte turistdestinasjoner er mer behagelig. Nok om det; Uansett hvor de befant seg, var de helt avhengig av å kunne stole på sin sosiale omgangskrets og motta hjelp til det aller meste.
Lucia var en af de menneskene som hjalp. I ly av natten våget hun seg ut med mat til sine trosfeller nede i katakomberne. Dette var marginalt før oppfinnelsen av lysemitterende dioder ennå hadde nådd detaljvarehandelen, så for å finne vei der nede i mørket, bant hun seg en krans på hodet og satte lys i den. Lucia levde livet farligt. Om hun skulle bli oppdaget, ville hun med relativt stor grad av sikkerhet bli dømt til et ubehagelig møte med døden.
En reise endret alt
En reise til nabobyen; Catania, får imidlertid alvorlige konsekvenser for unge Lucia. Hennes høyt elskede mor blir meget syk, og for å hjelpe henne oppsøker hun den hellige St.Agathas grav, hvor hun ber for morens helbred. Ved graven gir Lucia et løfte; Hvis moderen blir frisk, vil hun vie sitt liv til Kristus og leve i kyskhet resten av livet.
Da hun deretter reiser hjem til Siracusa, er moren mirakuløst blitt helbredet. Lucia gleder seg stort over det inntrufne og styrkes i sin tro av dette mirakelet. For å vise sin takknemlighet til frelseren, begynner hun nå å dele av sin formue til fattige mennesker.
Den gangen var arrangert ekteskap mer regelen enn unntaket, og Lucia var også lovet vekk til en mann. Hennes familie hadde, helt uten å spørre, valgt en ikke-kristen romer fra en vel ansett familie til henne. Han var sikkert kjekk og grei, men i utgangspunktet ikke helt den ideelle ektemann for unge fremadstormende kristne filantroper. Lucia avviser derfor både ektemannen og giftemålet.
Hennes tro og hennes løfte til Gud er uforenelig med ekteskap. I romerens øyne er hennes begrunnelse imidlertid ikke bare latterlig, men også direkte farlig for rigets ve og vel. Den romerske forsmådde mannen tok derfor en grusom hevn, og angav hende til myndighetene.
Dømt til en fremtid som hore
Angivelsen blir en svært alvorlig sak for Lucia. Ikke bare var kristendommen forbudt, men arrestasjonen foregår også midt under Keiser Diocletians forfølgelser og utrenskning av kristne mennesker. På tross av at Lucia kjenner til konsekvensene, vil hun ikke ofre til keiseren. De var ikke så nøy med bevisførsel og dette med å la tvilen komme tiltalte til gode, den gangen. Hun blir dømt skyldig.
I første omgang straffes hun ved å bli sendt til et bordell. Da hun hører om denne straffen, river hun ut sine egne øyne, for å ikke friste menn. Men så enkelt var det ikke, når man skal bli helgen. For historien forteller at hver gang hun gjør det, så vokser det ut nye vakre øyne i hennes øyenhuler.
Det blir aldri noen fast ansettelse på bordellet, fordi hun ved en guddommelig inngripen blir beskyttet hver gang man prøver å hente henne. Vaktene får henne rett og slett ikke flyttet ut hjemmefra. Når ikke prostitusjon funker, blir hun utsatt for tortur og dømt til døden ved brenning. Tradisjonen med å brenne jenter som hadde et slags udefinert forhold til høyere makter var allerede den gang en vel etablert tradisjon. Enda en gang griper Gud inn, og hun blir mirakuløst ikke spist av flammene. Til slutt ender dommeren opp med å ta sitt eget sverd og stikke det i henne. Der rakk ikke Herren å komme i mellom, og Lucia dør den 13. desember, det Herrens år 304.
Død, men aldri glemt
Lucia blir samme år begravet i sin hjemby; Siracusa. Allerede så tidlig som på 400-tallet nevnes hun i skriftlige kilder. På 600-tallet, da kristendommen for lengst er blitt statsreligion i Romerriket, kan man også finne henne i den katolske liturgi. Blant de få kvinnelige helgener, som den katolske kirke på den tid feiret, står Lucia oppført.
Hennes festdag ligger til hennes dødsdag den 13. desember, og feires som en lysfest, særlig i Sverige og Danmark, kanskje fordi hennes navn bærer det latinske ord, Lux, som betyr lys.
Ifølge tradisjonen går Luciabruden forrest i lysprosesjonen bærende på en krone av lys på hodet. Det er jomfrukronen, som skal minne oss på Santa Lucia, som ga sitt liv til Gud som Kristi brud og insisterte på å leve som jomfru for Gud alene – selv om det skulle koste henne livet.
Denne lille epistelen er laget basert på gode kilder på nett og fritt oversatt fra et dansk manus. Hvis språket synes litt tungt, kan det tilskrives redaksjonens latskap. Lykke til med feiringen, og husk ekte Safran. Hvis man regner om prisen fra nærbutikken på krydderet Safran, som vi bruker i lussekatter, står denne til kr. 88000,- pr kilo i dag.
